Hedda på tre år har blitt stor jente og skal bytte avdeling i barnehagen etter sommerferien. Vi hadde lyst til å gi en oppmerksomhet til avdelingen hun bytter fra, og siden barnehagen vår ikke er av «sukkerpoliti-fyfy-ingen-brunost»-typen, tenkte jeg at en kake var midt i blinken; jeg fikk en anledning til å bake, alle liker kake. Vinn-vinn! 🙂 Det er jo kjekt med noe de alle kan kose seg med sammen, og jeg laget en stor kake slik at de ansatte kunne ta med resten på pauserommet og dele med ansatte på andre avdelinger.

Denne gangen har jeg laget en Oboy-kake fylt med kindermaxi-krem, sjokoladesmørkrem og nonstop. Trekk og pynt i marsipan. En riktig drømmekombinasjon av smaker for barna! Kindermaxi-krem var forresten uforskammet godt!

Når det gjelder pynten på denne kaken tok jeg utgangspunkt i navnet på avdelingen hennes: Forglemmegei. Jeg laget derfor masse små forglemmegei-blomster i marsipan. Men noen ganger, sånn som i dag, er det ikke bare-bare å være perfeksjonist. Jeg fant først et bilde av en ganske mørk blå utgave, og laget denne i går kveld. Penslene jeg brukte til å male det hvite, gule og svarte i midten var ikke helt små nok heller, så jeg ble ikke helt fornøyd med resultatet, men tenkte at det sikkert ble bra når jeg satt det sammen. Men jo mer jeg tenkte på det, så på blomstene jeg hadde laget, og flere bilder på nett, desto mer overbevist ble jeg om at jeg ikke ville levere kaken med sånne blomster på. Så i formiddag tok jeg turen på Traktøren og skaffet mindre pensler. Så begynte jeg på nytt: farget marsipan i en lysere blåfarge, malte med mindre og langt bedre pensler og ble i alt mye mer fornøyd.

Her kan dere se bildene jeg jobbet ut fra og mine utgaver av blomstene. Jeg vet ikke med dere, men jeg synes de lyse ble utrolig mye bedre!

Og tilslutt noen bilder av det endelige resultatet i ulike vinkler, jeg er fornøyd og Hedda gleder seg masse til å ha med kake i morgen.

Hva mitt neste prosjekt blir er enda uavklart, jeg har mange ideer, jeg må bare helst ha noen til å hjelpe med spisingen av disse prosjektene mine. Men en ting er sikkert, det blir ikke lenge til!

Stine 🙂