Hedda på tre år har blitt stor jente og skal bytte avdeling i barnehagen etter sommerferien. Vi hadde lyst til å gi en oppmerksomhet til avdelingen hun bytter fra, og siden barnehagen vår ikke er av «sukkerpoliti-fyfy-ingen-brunost»-typen, tenkte jeg at en kake var midt i blinken; jeg fikk en anledning til å bake, alle liker kake. Vinn-vinn! 🙂 Det er jo kjekt med noe de alle kan kose seg med sammen, og jeg laget en stor kake slik at de ansatte kunne ta med resten på pauserommet og dele med ansatte på andre avdelinger.

Denne gangen har jeg laget en Oboy-kake fylt med kindermaxi-krem, sjokoladesmørkrem og nonstop. Trekk og pynt i marsipan. En riktig drømmekombinasjon av smaker for barna! Kindermaxi-krem var forresten uforskammet godt!

Når det gjelder pynten på denne kaken tok jeg utgangspunkt i navnet på avdelingen hennes: Forglemmegei. Jeg laget derfor masse små forglemmegei-blomster i marsipan. Men noen ganger, sånn som i dag, er det ikke bare-bare å være perfeksjonist. Jeg fant først et bilde av en ganske mørk blå utgave, og laget denne i går kveld. Penslene jeg brukte til å male det hvite, gule og svarte i midten var ikke helt små nok heller, så jeg ble ikke helt fornøyd med resultatet, men tenkte at det sikkert ble bra når jeg satt det sammen. Men jo mer jeg tenkte på det, så på blomstene jeg hadde laget, og flere bilder på nett, desto mer overbevist ble jeg om at jeg ikke ville levere kaken med sånne blomster på. Så i formiddag tok jeg turen på Traktøren og skaffet mindre pensler. Så begynte jeg på nytt: farget marsipan i en lysere blåfarge, malte med mindre og langt bedre pensler og ble i alt mye mer fornøyd.

Her kan dere se bildene jeg jobbet ut fra og mine utgaver av blomstene. Jeg vet ikke med dere, men jeg synes de lyse ble utrolig mye bedre!

Og tilslutt noen bilder av det endelige resultatet i ulike vinkler, jeg er fornøyd og Hedda gleder seg masse til å ha med kake i morgen.

Hva mitt neste prosjekt blir er enda uavklart, jeg har mange ideer, jeg må bare helst ha noen til å hjelpe med spisingen av disse prosjektene mine. Men en ting er sikkert, det blir ikke lenge til!

Stine 🙂

Hedda på tre år var som sagt ganske misfornøyd med at pappa fikk med seg den fargerike skolekaken fra forrige innlegg på jobben. Jeg lovet henne en spesiell kake vi kunne kose oss med hjemme, og landet på en kake jeg lenge har tenkt at jeg har lyst til å prøve, men ikke somlet meg til: Regnbuekake! Denne fargesprakende kaken må jo være alle ungers drøm, men jeg må innrømme at den for meg føltes litt unaturlig å spise med så sterke farger, kanskje spesielt blått og lilla føles «feil» i mat. Men det smaker jo det samme av alle bunnene. Når man lager en kake som har så mange og sterke farger er det veldig viktig å bruke konsentrert farge så man slipper merkelig bismak. Jeg bruker gelefarger fra Wilton, med disse trenger man bare bittelitt for å få sterk farge.

Jeg tok ikke så mange bilder underveis, men prosessen var ikke veldig avansert, laget lys vaniljekakerøre og delte den likt på seks skåler (skippet indigo) og tilsatte farge. Så stekte jeg to og to bunner. Lot dem avkjøle seg mens jeg laget frostingen, som denne gangen ble swiss marengue buttercream. Deretter monterte jeg alle lagene med et tynt lag glasur i mellom. Klarte å bomme på rekkefølgen på fargene, tenkte ovenfra og ned, og nedenfra og opp samtidig, og da gikk det bare i surr. Oransje og gult skulle altså byttet plass! (Jeg er offisielt ikke «smarter than a fifth grader» 😉 ) Her er i alle fall de bildene jeg tok da jeg laget denne kaken:

Røre klar til å stekes, rød og oransje allerede i ovnen.

Ferdig kake, dekket av frosting og masse fargerike sukkerperler.

Og en titt inni, denne kaken er tross alt mest spennende på innsiden:

Jeg må innrømme at jeg synes denne kaken var ganske kjedelig på smak, dersom jeg skal lage den igjen en dag kommer jeg til å eksprimentere litt med ulike smakstilsetninger i de ulike bunnene, kan tenke meg den smaker mer spennende med litt frukt og bær eller noe.

Nå skal jeg straks i gang med mitt neste prosjekt, en «takk for meg»-kake til avdelingen til Hedda i barnehagen, hun er nemlig blitt så stor at hun skal flytte på storbarnsavdeling etter sommeren! Fortsettelse følger – blir nok et innlegg i løpet av morgendagen.

Stine 🙂